I forbindelse med Stortingets behandling av forslag til endringer i passloven ber Gatejuristen Stortinget og Regjeringen finne en løsning på de problemer som flere av våre klienter har med manglende legitimasjon.

For å kunne motta tjenester fra både offentlige og private aktører er en helt avhengig av å kunne legitimere seg. Dokumentasjon på hvem en er, er et krav for eksempel ved utlevering av nødvendig medisin, vilkår for tildeling av sosialstønad eller nødhjelp kan gå ut på innlevering av ligningsopplysninger, bankutskrifter, politiattester og lignende. Til dette trenger en legitimasjon. Mange av våre klienter er i dag avhengige av pass for å kunne legitimere seg. Banken deres kan ha sluttet å utstede bankkort med bilde samtidig som de ikke har førerkort eller har fått førerkortet inndratt. Kravene for utstedelse og oppbevaring av pass er svært strenge og de av våre klienter som har fått passhindring på grunn av tap/ tyveri opplever store problemer med å motta helt grunnleggende tjenester, knyttet til helse og ytelser til livsopphold.
Gatejuristen har vært i kontakt med andre tiltak i Oslo som også jobber opp mot vår klientgruppe. Vi har snakket med representanter fra 24SJU, Fyrlyset og Uteseksjonen. De beskriver også utfordringer vedrørende legitimasjon som et «stort problem» som «hele tiden har aktualitet». For de etablerte brukerne i byen løser det seg noen ganger ved at de allerede er kjent hos sosialtjenesten. Det utgjør allikevel et alvorlig rettssikkerhetsproblem når man er avhengig av å møte et «kjent ansikt» for å motta lovpålagte ytelser.

For mindre etablerte brukere, de fra andre byer og tilreisende utgjør ID- problemer en enda større hindring. Ett av tiltakene viste til et eksempel hvor klienten har vært avskåret fra å motta rettigheter i over fire år, på grunn av mangel på ID. Et annet eksempel var at NAV henviste klienten til politiet for å avklare identifikasjon. Politiet var klare på at dette ikke var noe de kunne bidra med og vedkommende ble i praksis «kasteball». Ett av tiltakene forteller oss at selv om de hjelper klienten aktivt, går det ofte langt over et halvt år før de i det hele tatt får inn en sak hos NAV, på grunn av mangel på ID.

For den enkelte utgjør mangel på ID et stort problem i utgangspunktet. Ett av tiltakene understreker for oss at det er et problem som er verre, jo mer sårbar man er. Det er altså de som har størst behov for hjelp og ytelser, som rammes hardest av dette. Dette gjelder særlig de bostedsløse og de som i tillegg har helseproblemer. Ett av tiltakene forteller at de ofte ender opp med å «gå i sirkler», fordi klienten mangler bolig, ID og folkeregistrering – problemer som påvirker hverandre på en måte som gjør at de blir nærmest umulige å løse.

To av tiltakene rapporterer at de regelmessig er med klienten til NAV, posten, politiet mv. for å «gå god» for vedkommende. Dette har imidlertid blitt vanskeligere de seneste årene, da samfunnet generelt er blitt mer opptatt av sikkerhet. De blir ofte avvist, og man utgir ikke lenger ID over en skranke, alt skal gå via post. Har man ikke adresse, er dette bare ett av mange hindringer i veien for våre klienter.

Gatejuristen har levert inn høringssvar til regjeringens forslag til ny passlov hvor vi påpeker disse problemene, se https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-endringer-i-passloven–tilpasning-til-nye-systemer-for-pass-og-id-kort-mv/id2521182/?uid=788ce459-389d-4389-9d67-77d4e55494a5

I regjeringens forslag legges det også til rette for å øke gebyret for å søke pass. Forslaget har nær tilknytning til den kommende loven om nytt nasjonalt ID-kort og meningen er at lovene skal tre i kraft samtidig. Med nytt nasjonalt ID-kort vil man kunne velge mellom ID-kort som kan benyttes til grensepassering og ID-kort som kun benyttes til legitimasjon. Et nytt nasjonalt ID-kort vil kunne bedre situasjonen for våre klienter når det gjelder å kunne dokumentere sin identitet. Gatejuristen understreket i sitt høringssvar at det er viktig at tidsrammen for innføring av nasjonalt ID-kort overholdes, slik at de kommer fra 2018. Vi ba også regjeringen vurdere tiltak som kan avhjelpe situasjonen fram til kortene er på plass.

Det er imidlertid lenge til 2018 og vi har ingen garanti for at man denne gangen skal holde tidsrammen for innføring av id-kortene. Som sagt ovenfor er problemet blitt verre på grunn av strengere krav til sikkerhet generelt, samt at færre banker utsteder bildelegitimasjon. Vi har derfor oppfordret Justiskomiteen på Stortinget og Regjeringen til å sette i verk tiltak som kan avhjelpe situasjonen for våre klienter.